Den tyske oppmarsj mot Bergen

---

Den tyske angrepsgruppen (gruppe 3) som ble satt inn i angrepet på Bergen, besto av :

De lette kryssere "Köln" og "Königsberg", artelleriskoleskipet "Bremse", torpedobåtene "Leopard" og "Wolf", 1. S-båtflotilje (5 motortorpedobåter) og moderskipet "Karl Peters", med en langangstyrke ombord i alt omtrent 1900 mann.

Krigsskipene sto under kommando av sjefen for den tyske marines oppklarings-stridskrefter, kontreadmiral H. Schmundt, som hadde sitt flagg heist på krysseren "Köln".

De troppestyrker av Hæren som var innskipet på fartøyene var under kommando av sjefen for 69. infanteridivisjon, generalmajor Tittel, som med sin stab var embarkert på "Köln".

Angrepsgruppens oppdrag var å trenge inn på Bergens havn i grålysningen (kl. 0415) 9. april og landsette tropper som skulle besette byen og Bergen festning og sikre stedet som tysk støttepunkt mot mulige angrep fra sjøen, fra luften og fra landsiden. Etter at angrepsgruppen hadde løst sitt oppdrag, skulle krysserne og torpedobåtene gå tilbake til Tyskland.

Krysserne "Köln" og "Königsberg" (6200 tonn) var sjøsatt henholdsvis i  årene 1928 og 1927. Bestykningen var den samme på begge krysserne og besto av ni 15 cm, seks 8.8 cm og åtte 37 mm kanoner, fire luftvernmitraliøser og tolv utskytningsrør for 53,3 torpedoer. Farten var 32 knop og bestetningens størrelse 820 mann.

Arteleriskoleskipet "Bremse" (1460 tonn) var sjøsatt i 1933. Bestykningen besto av fire 12.7 cm kanoner og to luftvernmitraliøser. Farten var 27 knop og besetningens størrelse 192 mann.

Torpedobåtene "Leopard" og "Wolf" (933 tonn) var sjøsatt i årene 1927-1928. De var bestykket med tre 10.5 cm og fire 20 mm kanoner, to luftvernmitraliøser og seks torpedorør for 53.3 cm torpedoer. Farten var 33 knop og besetningens størrelse 129 mann.

Motortorpedobåtene hadde et deplasement på 50-60 tonn, og en bestykning på en 20 mm kanon og to torpedorør for 50 cm torpedoer. Farten var 37 knop og besetningen 21 mann.

Moderskipet "Karl Peters" (3600 tonn) var sjøsatt i 1939. Det hadde en fart på 26 knop. Besetningens størrelse var 225 mann.

De troppestyrker som var innskipet på gruppens fartøyer besto av to bataljoner (I. og II: bataljon) av Infanteriregiment nr 159 av 69. Infanteridivisjon (tittel), og to kompanier av pionerbataljon nr. 169, to kompanier marineartillerister og dessuten etteretnings- og sambandspersonell, havneovervåkingspersonell og postpersonell. Fordelingen av troppene på Bergensgruppens fartøyer var som følger :

Krysseren "Köln" :
69. infanteridivisjons stab.
3. kompani av infanteriregiment nr. 159.
En tropp av 4. kompani av IR 159.
1. kompani av pionerbataljon nr. 169.
IR 159's musikkorps.
Ett kompani marineartillerister.

Krysseren "Königsberg" :
159. regiments stab.>BR>2. kompani av IR 159.
4. kompani av IR 159 (÷ en tropp).
2. kompani av pionerbataljon nr. 169.
ett kompani marineartillerister.

Artilleriskoleskipet "Bremse" :
8. kompani av IR 159.

Torpedobåten "Leopard" :
1. bataljons stab (IR 159).
En tropp av 1. kompani av IR 159.

Torpedobåten "Wolf" :
To tropper av 1. kompani av IR 159.

Moderskipet "Karl Peters" :
2. bataljons stab (IR 159).>BR>6. og 7. kompani av IR159.

Infanteridivisjonene sto under kommando av sjefen for IR 159, oberst grev von Stolberg, som med sin stab var embarkert på "Köln".

På "Königsberg" var enn videre viseadmiral O. von Schrader med stab embarkert. Admiralen var beordret som sjef for den tyske marinekommando på den norske vestkyst, som etter de tyske planer skulle bli opprettet med hovedkvarter i Bergen. Etter besettelsen av byen var fullført, skulle han også overta kommandoen som "Wehrmachtbefelshaber" i Bergen. Hans stabsjef var kommandør Schomburg.

Under overføringen til sjøs sto den samlede styrke under kommando av admiral Schmundt, mens general Tittel skulle overta kommandoen over troppene under landsettingen og etter at de var kommet i land.

Under gjennomføringen av operasjonen var admiral Schmundt underlagt sjefen for Marinegruppekommando Vest, admiral Saalwächter i Wilhemshaven. General Tittel sto direkte under kommando av sjefen for Armegruppe XXI, general N. von Falkenhorst.

For besettelsen av Bergen hadde general Tittel utstedt særskilt operasjonsordre. Den gikk i alt vesentlig ut på :

Ved daggry 9. april (kl. 0415) skulle troppene settes i land og besette Bergen by og festning. Både infanterister og marineartillerister skulle overføres til motortorpedobåter m.v. før ankomsten til Bergen havn og landsettes på nærmere fastsatte steder med oppdrag å besette Kvarven og Hellen forter m.v.

Flest mulig av besetningen (batteri-besetningene) på fortene skulle "foreløpig bli permittert" (sendt hjem). I Bergen gjaldt det i første rekke å besette Marineholmen, Bergenhus, politistasjonen, rådhuset, post- og telegrafkontoret og jernbanestasjonen.

Jernbanetrafikken skulle ikke stoppes og heller ikke postgangen hvis besettelsen forløp uten kamp. Ulven ekserserplass skulle besettes så snart situasjonen og disponible troppestyrker tillot det. Krigsskipene skulle om nødvendig, sørge for artilleristøtte og luftvern under landsettingen av troppene og besettelsen av byen og festningen. Marineartelleristene skulle snarest mulig etter at fortene var besatt, gjøre batteriene klar til bruk for forsvar av innløpene til Bergen. Den tyske havnekommandant i Bergen skulle stille sjøkrigsmateriell til disposisjon for kystforsvaret. Sjefen for landgangstroppene skulle så snart råd var, sette seg i forbindelse med sjefen for 4. Divisjon, generalmajor W. Steffens og byens myndigheter og bla fremsette nødvendige krav for underbringelse m.v. av de tyske tropper i Bergen.

Den tyske sjøkrigsledelse kjente til at innløpene til Bergen var befestet. Men de oppgaver den hadde fortenes bestykning og batterienes plassering var unøyaktige, ufullstendige og til dels misvisende. De gikk ut på at det var følgende batterier til forsvar av innløpene til Bergen :

Kvarven fort :
Tre 21 cm kanoner i enkelttårn (forsenkbare).
Tre 10 cm kanoner med skjold.
Tre 21 cm haubitser med skjold, 135-200 m over havet.
Ett torpedobatteri øst for kanonbatteriene, med tre torpedorør.

På sørenden av Håbsøyhalvøya :
En 21 cm kanon (foreldet) i forsenkbar lavett.

Hellen fort :
Tre 21 cm kanoner med skjold.

Nord for Sandviken :
To 24 cm haubitser, 150 m over havet.

St. Kongshaug :
Befestninger. Foreldet og svake.
Nærmere oppgaver foreligger ikke.

På Jacobsøy (Herdla) batterier av ukjent kaliber med front mot nordøst. Militærstasjon med sterk vakt.

På Færøy en signalstasjon.

På Skarvøy (Herdla) er avdelinger av nøytralitetsvakten forlagt.

På Flatøy e det marineflystasjon med brakker og nøytralitetsvaktfartøyer og luftvernskyts.

Radiostasjoner finnes på Rundemannen og Olsnes. I Bergen er det en marinestasjon (Marineholmen) med brakker og en holme hvor fartøyer og sjøfly kan legge til. Batterienes beliggenhet var avlagt på et kart som var vedlagt general Tittels operasjonsordre som bilag. På kartet var det også med piler angitt hvor troppene skulle settes i land for å besette Kvarven og Hellen forter, kanonen på Håbsøyhalvøya og haubitsene nord for Sandviken, Marineholmen og Bergen by. Det var også ved piler angitt alternative landsettingssteder i farvannet sør for Bergen i tilfelle av at det ikke skulle lykkes krigsskipene å forsere inn på Bergen havn om morgenen 9. april.