Jeg var på Kvarven fra høsten 1918 til våren 1919. Etter rekrutttskolen var jeg ved signalavdelingen og mellom mannskapet på hovedkommandoplassen (hkp). Jeg var på vakt da freden ble kunngjort 11. november 1918.

Ble kalt inn til nøytralitetsvakt fra 1. mars 1940, men p.g.a mitt arbeid - lærer ved Statens hagebruksskole på Hjeltnes og eksamen der - fikk jeg utsatt fremmøte til 10. mars. Ved fremmøte ble jeg satt til tjeneste ved hkp på Kvarven, signalavdelingen var da blitt omdøpt til sambandet.

Om kvelden 8. april var det under oppstillingen kl. 22.00 spurt om noen ville melde seg frivelig til natt tjenesten ved krigssentralen oppe ved hkp da det var så spent ute i verden. Jeg sa at jeg kunne ta jobben, jeg hadde hatt perm om dagen og vært inne i Bergen. Heldigvis tok jeg med meg en bra lommelykt, ellers var det ikke noe ekstra lysutstyr med tanke på at strømmen kunne svikte.

Krigssentralen og vakthavende offiser helt til i hver sin enkle barakke eller skur i tunellen under selve hkp, en jerntrapp førte fra tunnelen opp til hkp.

Klokken var vel omkrig 01.00 om natten da det kom melding fra Osloavdelingen om kamp i Ytre-Oslofjorden og at en kunne forvente seg det samme her. Denne meldingen førte ikke til alarm. Kl 02.00 kom det melding fra ytre vaktposter om at fremmende krigsskip nærmet seg. Denne meldingen førte straks til alarm og festningen var klar til kamp. Men det gikk heller lang tid før de fremmende skip var synlige fra Kvarven. På en eller annen måte gikk strømmen, dermed måtte lyskasterne benytte reserveagregat og lysstyrken ble mindre. Dette var vel en del av årsaken til at de første salvene bommet.

Som de fleste vet, svarte de tyske skipene ikke på kanonilden fra Kvarven, de bare kjørte på inn mot Bergen. Et av de tyske skipene holdt på og sende morsesignal, men ingen av de som var i selve hkp kunne tyde dette. Jeg som var i sambandet ble da strakt kallt opp for å tyde morsesignalene, en mann skrev ned bokstav for bokstav mens jeg leste høyt. Og tyskerne slo sent og sindig - på engelsk - Stopp skytingen, vi er venner - Stopp skytingen, vi er venner ...

Dette at innkommende skip ikke svarte på ilden førte til at en batterisjef ringte opp til hkp og spurte om en ikke skulle stoppe med skytingen, og det kunne vært en feil. Men da satte kommandanten i : Ja viss f... skal dere skyte !

Vi ble nå gjort oppmerksom på at torpedobatteriet nede på neset ikke hadde blitt satt i drift før, men en tenkte seg at det kanskje kunne vært satt i beredskap denne morgenen. Men vi ventet forgjeves på meldinger fra torpedobatteriet. Vi som hadde vært på undervisningstur der nede for noen dager før tyskerne kom. Det var en løytnant som ledet troppen og han sa etter å ha fortalt og pekt på saker og ting : "Ja her kommer det fan ikke en flytende forbi."

Etter at skipene hadde kommet seg forbi festningen, skøt de mot Kvarven og Hellen, de landsatte flere hundre mann og det var endel bombing. Som kjent fikk Hellen en fulltreffer og flere døde. Vi så klart hvordan det sto til borte på Hellen. Mannskapet på hkp og andre som var ledige møtte så nede i barakken, fikk hver sin karabin og noen skudd. Så pass at en kunne fylle magasinet, vi løp ned til bakken og mellom bartre og busker la vi oss i stilling. Noe fiende så vi ikke enda, men over oss var det ett par tyske fly som kastet bomber, men ingen på Kvarven ble skadet av disse.

Etter en stund gikk signalet : Slutt på kampen. Men vi forsto ikke dette, men så ble det ropt og forklart hvordan det sto til. Så ble vi samlet ved hver sin barakke, der kom tyskerne. Vi gikk i samlet tropp inn til Bergen og ved Marineholmen lå gamle Nordstjernen, der ble vi innkvatert som krigsfanger.