Norsk Flagg InnholdKilder

Angrepet på Bergen Festning
Forspill

Hjem



 
E-post:

webmaster@9april1940.org



    Kystfestningene manglet Infanteri.

    Av Olaf Kvammen, NK Bergen Festning 9. april 1940 :

    Troppen min - en liten flokk ikkestridende kystartellerister lå i forsvarsstilling i Gravdal på morgensiden 9. april 1940. Vi hadde fått vårt forsvardsoppdrag, og ventet på fienden.

    Situasjonen virket forvirrende og på en  måte uvirkelig. Ingen orienterte oss, men fra stillingen fikk vi et visst innblikk idet som foregikk. Øyner og ører oppfattet ildtunger og drønn fra Kvarven og Hellen-batteriene, bombekvin og maskingeværild fra de tyske flyene, røyk og motorlarm fra de tyske krysserne som seg inn på Bergen havn, og så kvinene fra granatene som gikk over våre hoder.

    Vi merket til vår forundring at de store kanonbatteriene våre sluttet å gi ild da de tyske krigsskipene lå mest utsatt. Senere fikk vi vite at batteribetjeningen måtte forlate kanonene for å ta imot fiendens infanterister som angrep over land.

    Vi skjøt med våre Krag mot landgangspartier i Hesteviken. Noen få tyske soldater med stålhjelm og maskinpistol dukket opp bak noen tuer i nærheten av stillingene. De forsvant som "ånd i en fillehaug" da de fikk føling med skuddene våre, det eneste som var egnet til å oppmuntre oss var natten.

    Vi så det hvite flagget som beveget seg sakte fra Hesteviken mot Kvarven. Dette satte oss i undring ? Vi forsøkte å finne ut ved å telefonere til Kvarven, men ingen svarte.

    Så lød det kjente hornsignalet fra Kvarven : "Ilden opphører". Hva betydde dette ? Hadde tyskerne oppgitt kampen ? Ingen viste riktig, bare håpet. Spredte geværskudd og en eller annen maskingeværsalve forsatte å gi gjenlyd fra Kvarvenbakken, men skuddene lød skjeldnere og skjeldnere og ble til slutt borte. Alt ble så forunderlig stille. Vi ble liggende, timesvis syntes vi, uten å forstå hva som foregikk.

    Men så gikk den grufulle virkeligheten opp for oss, fienden samlet fanger. Noen av våre kamerater var ikke lengre frie menn : Skulle vi vente på vår tur, eller skulle vi forsøke å komme oss unna ? Vi maktet ikke lenger å tenke klart, vi følte oss som lammet. Vi syntes at hele vår verden hadde gått under. Framtiden virket med ett så usikker. Våre uklare tanker fortalte oss at vi hadde mistet et verdifullt eie - vår frihet, og det verste av alt - vi følte straks at det var selvforskylt. Vi ante at vi kunne bebreide oss selv - våre myndigheter og hver enkelt av oss - for det som hadde hendt.

    Jeg mener at nederlaget i Bergen i særlig grad skyltes tre viktige forhold, nemlig :

    De viktigste kystbatteriene på Kvarven og Hellen manglet et skikkelig forsvar mot landsiden. Festningens artilleri hadde allerede tilføyet fienden viktigste krigsskip - de to krysserne - store skader da ildgivingen måtte innstilles.

    Betjeningene måtte forlate sine kanoner for å forsvare seg mot tropper som angrep over land, og dette skjedde i det øyeblikk da de tyske krigsskip lå mest utsatt for vårt artilleri - da deres skjebne burde ha vært beseglet.

    Det er sårt å tenke på at festningen var tildelt to landvernskompanier som skulle ta seg av nærforsvaret på Kvarven og Hellen, mens Sjøforsvarets sentrale ledelse fant at det ikke var behov for kompaniene og bestemte at de skulle sendes hjem en tid før 9. april.

    Det er også sårt å tenke på at marinens depotstyrker i Bergen ikke var slik øvet og utrustet at de kunne benyttes til å forsterke nærforsvaret på Kvarven og Hellen.

    Våre styrker hadde ingen samlet ledelse. Etter min mening var vi sterke nok til å slå ut tyskerne i Bergen, men styrkene våre ble ikke satt inn. Bare Bergen festning tok for alvor opp kampen mot den inntrengende fienden. De andre avdelingene sto enten passive eller dro seg tilbake fra kampområdet - noen bevoktningsfartøyer, mineleggere og en flyavdeling etter å ha gjort spredte utfall mot fienden.

    Seier burde ha vært vår om alle avdelinger - uansett forsvarsgren - straks hadde vært satt inn mot fienden etter en samlet plan, men vi manglet en felles leder som kunne få i stand noe slikt. I Bergensområdet handlet de forskjellige sjefer etter eget forgodtbefinnende og på høyst forskjellige måter.



Siden ble sist endret
Lørdag, 1-April-2000

webmaster@9april1940.org