Torpedobåten Brand 9 april 1940

---

 

Kl 02:00 natt til 9 april 1940 satt nitten år gamle Karl August Pedersen på hengekøyen sin ombord i torpedobåten "Brand", han og kameratene var akkurat purret. Den tyske krysseren "Königsberg" var på vei inn til Bergen. Det var slutten på nøytraliteten, og nittenåringen som alt hadde en uhyggelig krigsopplevelse bak seg skulle igjen møte den tyske krigsmarinen.

De færreste har hørt om torpedobåten "Brand" og innsatsen på Bergen havn okkupasjonsnatten har aldr vært offentliggjort. Det finnes heller ikke kildemateriale i krigsarkivene våre, en fristes til å antyde at episoden er tiet i hjel, bevisst eller ubevisst.

Torpedobåten "Brand" lå med skuddklare torpedoer bare 600 meter unna det tyske krigsskipet som om natten kom sigende inn på Bergen havn. Torpedoene ble aldri avfyrt, i dag kan det selvsagt diskuteres om dette var riktig eller galt.

Karl A. Pedersen forteller at de 8. april kom til Bergen fra nøytralitetsvakt på Fedje. De bunkret kull i Gravdal og gikk derfra til Marineholmen. Det ble gitt landlov på vanlig måte, men om natten ble altså mannskapet vekket av alarmen. Den tyske krigsmaskinen hadde nådd norskekysten.

Vi lå sammen med ubåten "B1" som stakk til sjøs ut Herdlefjorden. Brand fikk ordre om å gå til Kvarven for å erstatte torpedobatteriene som det etter sigende var noe kluss med. Brand patruljerte fram og tilbake og gikk etter en tid inn i en bukt like utenfor tankanleggene i Skålevik.

Vi sp "Königsberg" komme inn Byfjorden. Det var svære greier som gled gjennom nattemørket. Det ble skutt fra batteriene på Hellen og fra stillingene oppe på Kvarven, og granatnedslagene kunne vi registrere i sjøen ikke langt unne "Brand". Kvarven-batteriet fikk inn en fulltreffer, men granaten eksploderte ikke. "Königsberg" besvarte ikke ilden. Torpedoene våre var heist i stilling, sikringen løsnet, men det kom aldri noen ordre om å avfyre den dødbringende lasten.

Ved firetiden ankret den tyske krysseren utenfor Gravdal. Det norske marinefartøyet var ennå ikke oppdaget. I hvertfall var det ingen som brydde seg. Kullfyrte "Brand" dampet omkring inntil et tysk landgangsfartøy bordet og ba skip og mannskap følge med inn til Laksevåg.

Sjefen ombord på det tyske fartøyet spurte først om den norske skipssjefen viste hvor Sandviken var, det svarte han benektende på. Men om han viste hvor tørrdokkene på Laksevåg lå ? Tyskerne som åpenbart var godt kjent på Bergen havn, fikk et bekreftende svar. "Brand" ble fortøyd ved kaien på Bergens Mekaniske Verksteder. Det var ikke fritt for at vi fikk høre et og annet fra vertsfolkene da vi kom til kaien. En tysker kom ombord og gjorde det norske marinefartøyet ufarlig. Han var imidlertid så "tillitsfull" overfor mannskapet at han ba dem oppbevare sluttstykkene ombord, under forutsetning at de ikke ble brukt. Det var nok ikke fritt at det klødde i fingrene da et tysk marinefartøy la seg laglig til på Dokkesjærskaien.

Pedersen var ordonnans for sjefen ombord, og utpå formiddagen ble han bedt om å gå i land med skipspapirene. Da så han seg et snitt til å stikke av og han gikk hjem til moren i Søndre Skogsvei, for å melde at alt var vel. Senere ruslet ut til Laksevåg igjen, men portvakten på verftet sa at dersom han vendt tilbake ville han bli internert sammen med resten av mannskapet. Karl A. Pedersen gjorde raskt helomvending. De fleste av skipskameratene ble internert en kortere periode.

Utpå høsten dro Pedersen over til England med "Stjernen" av Austrheim. Der ble han innrullet i Marinen og seilte ombord på destroyeren "Bath" som ble senket i 1941 i Atlanterhavet. Siste halvdel av krigen tjenestegjorde Perdersen på de norske MTB'ene som hadde stasjon på Shetland.

I 1939 seilte Pedersen ombord på den første norske båten som ble senket i andre verdenskrig, Bergensbåten "Ronda". Den gikk på et minebelte med fire miner utenfor Nederland. Tjue mennesker ombord og 17 ble reddet.

I 1974 sier Pedersen om "Brand" : Senere ut i krigen fikk vi erfare tyskernes represalier mot dem som tok til motmæle, så kanskje det var best at torpedoene ikke ble avfyrt. Skjønt, en skal vel heller ikke undervurdere betydningen av en aktiv innsats akkurat i de dramatiske aprildagene.