Hellen Fort 25 år etter 9 april 1940.

---

9. april 1940 var der 70 mann på Hellen festning, for å bemanne de tre 21 cm kanonene fra slutten av attenhundretallet som var montert her oppe. De fleste av karene hadde ikke vært inne til tjeneste på mange år, enkelte ikke siden de var på rekruttskole i 1918, under første verdenskrig. Sjef på Hellen festning var Kaptein Kristen M. Valde.

Den 9 april 1965 møttes omtrent 30 av dem som var på Hellen for 25 år siden igjen på festningen, etter initiativ fra Birger Bjordal i BDS.

6 falt
Det er vel slik, sa Bjordal at vi alle sammen hver eneste 9. april tenker på det som skjedde den dagen i 1940. I år er det 25 år siden, og en del av oss fikk den ide at vi skulle samle flest mulig av de 70 her oppe denne dagen. La oss med et øyeblikk stillhet minnes de seks som falt her den 9. april 1940, nemlig sersjant Tjellfløtt, Leif B. Olsen, Hermann Isdahl, Harald Lundekvam, Olaf Monsen og Ulf Nistad. De fremmøtte "gamlekarer" sang deretter første vers av fedrelandssangen.

Vi traff
Vi ble innkalt den 1. mars, så vi hadde ligget her oppe i 6 uker da 9. april  kom, sier arkitekt Per Hauge. Natt til den 9. april ble vi vekket ved ett-tiden, og gikk til kanonene. Ut på morgenen kom Königsberg og andre tyske skip inn på fjorden. Vi hadde ikke hjelmer, og da det ennå var mørkt, hadde jeg bundet fast en lommelykt til uniformsluen for å se.

Jeg var på første kanon, og vi åpnet ild mot et tysk skip i Nygådsviken, og i hvertfall et av skuddene våre traff. Annen og tredje kanon hadde treff på Königsberg, og jeg tror det var annen kanon som traff den i vannlinjen.

Men med en gang vi begynte å skyte, åpnet Königsberg ild, og dessuten kom tyske fly over, og beskjøt stillingene våre med mitraljøser. Vi mistet seks mann, og 15-20 mann ble såret. Blant annet fikk Magnus Mikkelsen revet av høyre arm.

Hvor lenge varte kampen ? Ut på formiddagen kom plutselig tyske infanteriavdelinger til angrep på oss bakfra, bevæpnet med maskinpistoler og håndgranater, og vi ble tatt til fange. Vi ble først marsjert ned til Marineholmen, hvor vi satt ombord i Nordstjernen en ukes tid. Derfra ble vi overført til Leda og Jupiter som lå ved siden av hverandre i Eidsvåg, og der satt vi som fanger til slutten av mai, da vi ble sluppet fri.

Før karene gikk fra hverandre, ble de enige om å sende telegrammer til kaptein K. M. Valde, som i dag er kommandør og nestkommanderende i Sjøforsvarskommando Sørlandet i Kr.sand og til sersjant Matre, som nå er 90 år gammel, og som altså i 1940 var hele 65 år, men som likevel gjorde tjeneste ved kanonene.