Bomber over Slettebakken

---

Det var søndag 17. mars ca kl 12:30, to fremmende fly kom inn over Bergen i stor høyde. Flyene gjorde stor fart. De kom inn fra øst mot vest og svinget tilbake over by området :

"Da smalt det plutselig to skudd.... To granateksplosjoner tegnet seg i svarte sky dotter mot den klare himmelen," heter det i avisreportasjen dagen etter. Og for å understreke den blåøyde nøytralitetsinstillingen som hersket den gangen, skriver vi enda litt til :

"Ingen tenkte seg vel den  fly som tilhørte en fremmed makt hadde "forvillet" seg inn over byen og hadde provosert  luftvernet til å gi ild..." Flyene lot seg ikke sjenere, de fortsatte "ufortrødent sin kurs, kom i øst helt ut over mot Sandviksfjellet, snudde og kom i vestlig retning inn over byen igjen. Da smalt et nytt skudd."

Dette skuddet kom fra luftvernbatteriet på Slettebakken. Her lå 40 mann på nøytralitetsvakt med fenrik Erling Welle-Strand som sjef for batteriet. Welle-Strand og avdelingen hans lå der også om morgenen 9. april og hadde det gått som tyskerne hadde tiltenkt dem, var de også blitt liggende der.

- Det skuddet vi skjøt denne søndags formiddagen var da også det eneste skuddet vi hadde skutt med kanonene på Slettebakken før krigen kom, forteller Welle-Strand.

- Vi hadde to 7.5 cm luftvernkanoner og dessuten et par grovkalibrete mitraljøser. Kanonene var av Kongsberg-typen fra 1916. Under nøytralitetsøvelsen var flere henvendelser til forsvarsjefen om å få drive øvelsesskyting blitt blankt avvist. Slett ikke alle mannskapene i avdelingen hadde noensinne skutt med kanonene de var satt til å betjene.

- Forruten vår avdeling på Slettebakken var det luftvernavdelinger på Hellen og Kvarven. Avdelingen på Slettebakken var den eneste av de tre som kom velberget ut av bataljen. De andre to ble tatt til fange.

Da flyene kom over ved 6-tiden om morgenen rakk vi vell å skyte 12-14 skudd med kanonene før et av bombeflyene la kursen om, tar vi et lite sitat fra reportasjen etter flyprovokasjonen mot Bergen 17. mars :

"Det er første gang i denne krigen og første gang overhodet at det er løsnet skudd av norsk luftvern mot fremmende fly som er kommet inn over norsk område. Det er nokså merkelig at nettopp Bergen skulle bli gjenstand for denne oppmerksomheten... En får håpe det er en tilfeldighet..." heter det i reportasjen.

Men før vi beretter om denne episoden og om mannskapenes mirakuløse reding da bombene rekte mot oss og slapp bombelasten over stillingen vår.

To 50-kilos bomber slo i bakken bare 3-4 meter fra luftvernbatteriet. Men til alt hell eksploderte de ikke.

- Det er opplyst at det var såkalte "kalde bomber" som ble sluppet. -Nei , "kalde" var de så vist ikke. Når bombene ikke eksploderte skyltes det ganske enkelt at de skrenset mot sleipt underlag i anslag. De ble liggende uten å gjøre annen skade enn noen hull i jorden.

Welle-Strand ber oss om ikke å dramatisere denne historien. Selv vil han ikke hefte seg ved detaljene nå så lenge etterpå.

- Rettelig skulle dere vell vært drept alle mann den morgenen ? -Tja, det spørs jo det. Men noen av oss hadde det jo gått ut over dersom bombene hadde slått an bare litt mindre skjevt.

Batteriet på Slettebakken var plassert på en haug omtrent der som Slettebakken skole ligger i dag. Batteriet sto på innmarken til et privat gårdsbruk. Kanonene var boltet til underlaget. Men de var satt opp så å si på flat mark, uten noen slags forskansinger omkring til beskyttelse mot bombesplinter og maskingeværild fra flyene.

- Nei, forforskansninger fikk vi slett ikke lov til å lage. Vi fikk ikke "gravningstillatelse" for slikt, sier Welle-Strand. - Parolen fra forsvarsministeren var at vi i minst mulig grad måtte påføre skade på bondens eiendom. Men ellers var innsatsen vår på Slettebakken slett ikke særlig heroisk, sier Welle-Strand. Det gikk så mange ville historier om episoden den gangen. De fleste av dem har det tilfelles at de var sterkt overdrevne. Vi skjøt noen salver og vi ble angrepet med bomber. Tilfellet ville at vi overlevde.

Etter bombeangrepet fant vi det sant å si ikke tilrådelig å fortsette med vårt lille bidrag til krigen fra stillingen på Slettebakken. Kanonene ble ødelagt etter beste evne før avdelingen trakk seg tilbake. Vi tok med mitraljøsene med oss og søkte sammen med avdelingene fra Ulvenbataljonen til Midttun og siden til Arna.

Da luftverntroppen med fenrik Welle-Strand kom til Voss noen dager senere var den med å sette opp luftvernstillinger der.