De første skuddene i det som skulle bli Bergens krig mot Tyskland - i
morgentimene 9. april 1940 - var egentlig slett ikke de som ble avfyrt med
signalpistol på vaktbåten "Manger" eller salven fra Lærøy Fort ved 1 tiden
den natten. Tre skudd skaket opp den bergenske befolkningen en fredelig
søndag formiddag flere uker før.Det var søndag 17. mars ca kl 12:30, to
fremmende fly kom inn over Bergen i stor høyde. Flyene gjorde stor fart. De
kom inn fra øst mot vest og svinget tilbake over by området :
"Da smalt det plutselig to skudd.... To granateksplosjoner tegnet seg
i svarte sky dotter mot den klare himmelen," heter det i avisreportasjen
dagen etter. Og for å understreke den blåøyde nøytralitetsinstillingen som
hersket den gangen, skriver vi enda litt til :
"Ingen tenkte seg vel den fly som tilhørte en fremmed makt hadde
"forvillet" seg inn over byen og hadde provosert luftvernet til å gi
ild..." Flyene lot seg ikke sjenere, de fortsatte "ufortrødent sin kurs, kom
i øst helt ut over mot Sandviksfjellet, snudde og kom i vestlig retning inn
over byen igjen. Da smalt et nytt skudd."
Dette skuddet kom fra luftvernbatteriet på Slettebakken. Her lå 40 mann
på nøytralitetsvakt med fenrik Erling Welle-Strand som sjef for batteriet.
Welle-Strand og avdelingen hans lå der også om morgenen 9. april og hadde
det gått som tyskerne hadde tiltenkt dem, var de også blitt liggende der.
- Det skuddet vi skjøt denne søndags formiddagen var da også det
eneste skuddet vi hadde skutt med kanonene på Slettebakken før krigen kom,
forteller Welle-Strand.
- Vi hadde to 7.5 cm luftvernkanoner og dessuten et par grovkalibrete
mitraljøser. Kanonene var av Kongsberg-typen fra 1916. Under
nøytralitetsøvelsen var flere henvendelser til forsvarsjefen om å få drive
øvelsesskyting blitt blankt avvist. Slett ikke alle mannskapene i avdelingen
hadde noensinne skutt med kanonene de var satt til å betjene.
- Forruten vår avdeling på Slettebakken var det luftvernavdelinger på
Hellen og Kvarven. Avdelingen på Slettebakken var den eneste av de tre som
kom velberget ut av bataljen. De andre to ble tatt til fange.
Da flyene kom over ved 6-tiden om morgenen rakk vi vell å skyte 12-14
skudd med kanonene før et av bombeflyene la kursen om, tar vi et lite sitat
fra reportasjen etter flyprovokasjonen mot Bergen 17. mars :
"Det er første gang i denne krigen og første gang overhodet at det er
løsnet skudd av norsk luftvern mot fremmende fly som er kommet inn over
norsk område. Det er nokså merkelig at nettopp Bergen skulle bli gjenstand
for denne oppmerksomheten... En får håpe det er en tilfeldighet..." heter
det i reportasjen.
Men før vi beretter om denne episoden og om mannskapenes mirakuløse
reding da bombene rekte mot oss og slapp bombelasten over stillingen vår.
To 50-kilos bomber slo i bakken bare 3-4 meter fra luftvernbatteriet. Men
til alt hell eksploderte de ikke.
- Det er opplyst at det var såkalte "kalde bomber" som ble sluppet. -Nei
, "kalde" var de så vist ikke. Når bombene ikke eksploderte skyltes det
ganske enkelt at de skrenset mot sleipt underlag i anslag. De ble liggende
uten å gjøre annen skade enn noen hull i jorden.
Welle-Strand ber oss om ikke å dramatisere denne historien. Selv vil han
ikke hefte seg ved detaljene nå så lenge etterpå.
- Rettelig skulle dere vell vært drept alle mann den morgenen ?
-Tja, det spørs jo det. Men noen av oss hadde det jo gått ut over dersom
bombene hadde slått an bare litt mindre skjevt.
Batteriet på Slettebakken var plassert på en haug omtrent der som
Slettebakken skole ligger i dag. Batteriet sto på innmarken til et privat
gårdsbruk. Kanonene var boltet til underlaget. Men de var satt opp så å si
på flat mark, uten noen slags forskansinger omkring til beskyttelse mot
bombesplinter og maskingeværild fra flyene.
- Nei, forforskansninger fikk vi slett ikke lov til å lage. Vi fikk ikke
"gravningstillatelse" for slikt, sier Welle-Strand. - Parolen fra
forsvarsministeren var at vi i minst mulig grad måtte påføre skade på bondens
eiendom. Men ellers var innsatsen vår på Slettebakken slett ikke særlig heroisk,
sier Welle-Strand. Det gikk så mange ville historier om episoden den gangen. De
fleste av dem har det tilfelles at de var sterkt overdrevne. Vi skjøt noen
salver og vi ble angrepet med bomber. Tilfellet ville at vi overlevde.
Etter bombeangrepet fant vi det sant å si ikke tilrådelig å fortsette med
vårt lille bidrag til krigen fra stillingen på Slettebakken. Kanonene ble
ødelagt etter beste evne før avdelingen trakk seg tilbake. Vi tok med
mitraljøsene med oss og søkte sammen med avdelingene fra Ulvenbataljonen til
Midttun og siden til Arna.
Da luftverntroppen med fenrik Welle-Strand kom til Voss noen dager senere var
den med å sette opp luftvernstillinger der.