Kampen
om Bergens festning 9 april 1940.
I Bind III av
"Norges sjøkrig 1940 - 45" som utkom høsten 1956, har jeg i
kapitel 5 "Angrepet på Bergen festning" på side 89 bl.a. anført
om festningens kamp med den tyske krysseren "Köningsberg"
:
"Da Königsberg kl
0445 dukket frem ved Stangen lykt ga festningens batterisjef øyeblikkelig
ordre både til batteriene på Kvarven og Hellen
forter om å åpne ild mot fartøyet.21 cm batteriet på Kvarven
åpnet straks ild, mens 24 cm batteriet (haubitsbatteriet på Kvarven) uvisst av hvilken grunn, ikke åpnet ild under
denne fasen av kampen."
Dette ble skrevet etter
at sjefen for haubitsbatteriet, kaptein Haugstad, under en muntlig
konferanse mellom han og meg hadde uttalt at han ikke kunne opplyse noe om
årsaken til at batteriet ikke kom til skudd under kampen med "Königsberg".
7 februar 1959 har jeg
imidlertid mottatt et brev fra kaptein Haugstad med forklaring på hvorfor
batteriet ikke åpnet ild mot "Königsberg" under krysserens innløp
til Bergen gjennom Vestre Byfjord.
Da kaptein Haugsted
forklaring er av interesse for forståelsen av Bergen festnings kamp 9 april
tillater jeg meg etter anmodning av kapteinen, å sitere brevet in extenso.
Det lyder :
"I denne boken (Bind
III av Norges sjøkrig 1940-45) side 90 nederst står følgende : Som
tidligere nevnt hadde ikke haubitsbatteriet på Kvarven
(til trots for ordre om det) åpnet ild under
denne fasen."
Som sjef for
Haubitsbatteriet vil jeg gjerne føye til noen opplysninger, som kan
klarlegge dette forhold.
Haubitsbatteriet ligger
meget høyere enn 21 cm batteriet (ca 50m). Dette batteriet ligger også
lengre fremme i forhold til hovedskyteretningen utover Vestre Byfjord. Kartet i boken på side 62 gir intet klart
bilde av dette forhold. Batteriets høyde over havet er ca 150 m. Haubitsene
er trukket litt lengre tilbake fra kanten av stupet enn de 21 cm kanoner.
Det er derfor innlysende at den døde sone blir betydelig større enn for 21
cm batteri. Fotografiene på side 80-81 viser tydelig forskjellen i
plassering hva dette punkt angår. Haubits nr 1, altså høyeste haubits i
batteriet, var heldigst plassert i denne henseende. Dette kommer tydelig
frem når man legger merke til antall skudd pr. haubits som ble gitt under
første fase av kampen.
Det her omtalte forhold
med hensyn til plasseringen av haubitsbatteriet reduserer mulighetene for
skyting på korte avsander. På side 83 er dette forhold ganske riktig tatt
med i bedømmelsen av situasjonen.
Den fenrik som hadde
kommandoen ved orografen på Store Kongshaug, kom
ved en eller annen feil inn på linjen og blokkerte forbindelsen med
hovedkommandoplassen for haubitsbatteriets kommandoplass. På grunn av denne
forstyrrelse kom batteriet ikke til ild før "Königsberg" var
kommet inn i batteriets døde sone. Fra en avstand på ca 3000 m (på grunn av
den dårlige siktbarheten) til ca 2000 m (på grunn av den døde sone) med 22
knops fart (side 89) var ca 5 minutter den tid vi hadde til disposisjon for
skyting mot "Königsberg". På grunn av forstyrrelsen med
telefonsambandet var denne sjanse forspilt. Av samme grunn kom den av
orlogskaptein Steen nevnte ordre ikke frem. Jeg rettet så batteriet på eget
initiativ mot fiendtlige skip på den indre del av Byfjorden.
Batteriet var nå klart til skudd, men på det tidspunkt fikk vi itelefonen ordre om å møte fienden i Kvarvenbakken.
Til fotnote 2 på side 83
er å bemerke, at da skuddet gikk fra Haubitsen, var det en kort pause (ladepause) i skytingen fra 21 cm batteriet. På denne
tid gikk det bare 1 skudd fra Kvarven fort,
nemlig det ene fra Haubitsbatteriet.
Til slutt vil jeg få
gjøre oppmerksom på en liten trykkfeil, idet det på side 81 i underskriften
under bildet av en haubits på Kvarven er anført
28 cm. Det skal selvsagt være 24 cm.
Bergens festnings
kommandant 9 april 1940 oberst G. Willoch har lest gjennom og
kontrollert.
Orlogskaptein
E. A. Steen.
|