Norsk Flagg

InnholdKilder


Angrepet på Bergen Festning
Raporter

Hjem



 

E-post:

webmaster@9april1940.org

Kampen om Bergens festning 9 april 1940.


I Bind III av "Norges sjøkrig 1940 - 45" som utkom høsten 1956, har jeg i kapitel 5 "Angrepet på Bergen festning" på side 89 bl.a. anført om festningens kamp med den tyske krysseren "Köningsberg" :

"Da Königsberg kl 0445 dukket frem ved Stangen lykt ga festningens batterisjef øyeblikkelig ordre både til batteriene på Kvarven og Hellen forter om å åpne ild mot fartøyet.21 cm batteriet på Kvarven åpnet straks ild, mens 24 cm batteriet (haubitsbatteriet på Kvarven) uvisst av hvilken grunn, ikke åpnet ild under denne fasen av kampen."

Dette ble skrevet etter at sjefen for haubitsbatteriet, kaptein Haugstad, under en muntlig konferanse mellom han og meg hadde uttalt at han ikke kunne opplyse noe om årsaken til at batteriet ikke kom til skudd under kampen med "Königsberg".

7 februar 1959 har jeg imidlertid mottatt et brev fra kaptein Haugstad med forklaring på hvorfor batteriet ikke åpnet ild mot "Königsberg" under krysserens innløp til Bergen gjennom Vestre Byfjord.

Da kaptein Haugsted forklaring er av interesse for forståelsen av Bergen festnings kamp 9 april tillater jeg meg etter anmodning av kapteinen, å sitere brevet in extenso. Det lyder :

"I denne boken (Bind III av Norges sjøkrig 1940-45) side 90 nederst står følgende : Som tidligere nevnt hadde ikke haubitsbatteriet på Kvarven (til trots for ordre om det) åpnet ild under denne fasen."

Som sjef for Haubitsbatteriet vil jeg gjerne føye til noen opplysninger, som kan klarlegge dette forhold.

Haubitsbatteriet ligger meget høyere enn 21 cm batteriet (ca 50m). Dette batteriet ligger også lengre fremme i forhold til hovedskyteretningen utover Vestre Byfjord. Kartet i boken på side 62 gir intet klart bilde av dette forhold. Batteriets høyde over havet er ca 150 m. Haubitsene er trukket litt lengre tilbake fra kanten av stupet enn de 21 cm kanoner. Det er derfor innlysende at den døde sone blir betydelig større enn for 21 cm batteri. Fotografiene på side 80-81 viser tydelig forskjellen i plassering hva dette punkt angår. Haubits nr 1, altså høyeste haubits i batteriet, var heldigst plassert i denne henseende. Dette kommer tydelig frem når man legger merke til antall skudd pr. haubits som ble gitt under første fase av kampen.

Det her omtalte forhold med hensyn til plasseringen av haubitsbatteriet reduserer mulighetene for skyting på korte avsander. På side 83 er dette forhold ganske riktig tatt med i bedømmelsen av situasjonen.

Den fenrik som hadde kommandoen ved orografen på Store Kongshaug, kom ved en eller annen feil inn på linjen og blokkerte forbindelsen med hovedkommandoplassen for haubitsbatteriets kommandoplass. På grunn av denne forstyrrelse kom batteriet ikke til ild før "Königsberg" var kommet inn i batteriets døde sone. Fra en avstand på ca 3000 m (på grunn av den dårlige siktbarheten) til ca 2000 m (på grunn av den døde sone) med 22 knops fart (side 89) var ca 5 minutter den tid vi hadde til disposisjon for skyting mot "Königsberg". På grunn av forstyrrelsen med telefonsambandet var denne sjanse forspilt. Av samme grunn kom den av orlogskaptein Steen nevnte ordre ikke frem. Jeg rettet så batteriet på eget initiativ mot fiendtlige skip på den indre del av Byfjorden. Batteriet var nå klart til skudd, men på det tidspunkt fikk vi itelefonen ordre om å møte fienden i Kvarvenbakken.

Til fotnote 2 på side 83 er å bemerke, at da skuddet gikk fra Haubitsen, var det en kort pause (ladepause) i skytingen fra 21 cm batteriet. På denne tid gikk det bare 1 skudd fra Kvarven fort, nemlig det ene fra Haubitsbatteriet.

Til slutt vil jeg få gjøre oppmerksom på en liten trykkfeil, idet det på side 81 i underskriften under bildet av en haubits på Kvarven er anført 28 cm. Det skal selvsagt være 24 cm.

Bergens festnings kommandant 9 april 1940 oberst G. Willoch har lest gjennom og kontrollert. 

Orlogskaptein E. A. Steen.

 

Siden ble sist endret
Tirsdag, 06-Mai-2014

webmaster@9april1940.org