Marineholmen 8. april 1940 - rapport fra kaptein Mangschou

---

Om aftenen den 8. april 1940 befant følgende seg ombord i depotskipene på Marineholmen :

Sjef          : Kaptein Mangschou
Vaktsjef   : Overkanoner Brekke
6. vernepliktige under. offiserer.
ca. 70 utskrevne dekks og maskinmenn.

Innlosjert ombord var også Stabsjefen kommandørkaptein Kjelsrup, samt Major Hoel fra Admiralstaben. Nestkommanderende Løytnant Haugsøen samt Løytnant Johnsen var i land.

Klokken 00:15 den 9 april ringer vakthavende sjøoffiser Kaptein Aarstad og ber meg purre stabsjefen og meddele at befestningene ved Rauøy og Bolærne var i kamp med tyske krigsfartøyer, jeg underrettet med en gang stabsjefen som tørnet ut i en fart. Samtidig ga jeg vaktsjefen ordre om at hele besetningen bli purret ut, etter et kvarter forløp var besetningen oppstilt, jeg meddelta da hva som var hendt, samt at vi når som helst måtte være forberedt på et angrep på Bergen.

Klokken 01:00 gikk jeg opp på Sambandsentralen for å få nærmere ordre. På sambandsentralen befant det seg følgende : Sjøforsvarssjefen Admiral Tank-Nielsen, Kommandørkaptein Kjelstrup, Kommandørkaptein Evensen, Kaptein Gundersen, Kaptein Røsberg, Kaptein Aarstad, Løytnant Marstrander, sener kom også stasjonssjefen Kommandørkaptein H. G. Jakobsen, forøvrig befant seg følgende fartøysjefer : Kaptein Erichsen (B-6), og Fenrik Midtland (t/b Brann). Ca 20 minutter etter at jeg kom opp på sambandsentralen, innløp den første melding fra Korsfjorden fra B7b Manger at 5 store og 3 små fiendtlige krigskip forserer seg inn. Det var endel diskusjon om hva vi skulle gjøre, og det innløp forespørsel fra Kaptein Ulstrup (m/l Tyr) om man skulle ligge ut sjøminer, omtent samtidig innløp det melding fra en signalpost (Store Kongshaug) at det var skyting i gang, litt senere signaliserte tyskerne "Sei Ruhig"

Etter en stund gikk jeg ombord igjen og stilte opp besetningen, der fortalte jeg om hvordan situasjonen utviklet seg, forberedte dem på at vi ville komme i kamp. De geværer vi hadde ble utdelt sammen med den ammunisjon vi hadde, på Holmen fantes det ikke ammunisjon, men på Depotskipene hadde vi ca. 100 skudd til geværer, dette var noe som var tilovers etter en repetisjonskyting. Vi hadde også noe Colt pistol ammunisjon, ca 100 skudd også dette ble fordelt. 

Det kom ordre om at distriktets hemmelige arkiv skulle bringes i sikkerhet, så mesteparten av besetningen ble avgitt til kommandørkaptein Kjelstrup som skulle lede flyttingen. Umiddelbart etter ble endel mann avgitt til å assistere med flytting av sambandsentralen, det var meningen at den skulle flytte inn i tunnelen i Nygårdsparken. 

Ved 02:30 tiden begynte skytingen fra Kvarven, som skjøt i alt ca. 20 skudd. Jeg gikk igjen opp på sambandsentralen, hvor jeg fikk ordre om at Admiralens båt skulle gjøres klar, den var imidlertid helt klar med besetning ombord. Sjefen for ubåt B 6 samt sjefen for t/p Brand fikk ordre om å gå ut med sine fartøyer og ligge seg i stilling. Det innløptelefon fra Kvarven at de fiendtlige fartøyer signaliserte "Stop shooting". Fra Oberst Spørck i Stavanger innløp forespørsmål om t/j Æger kunne senke et tysk transportskip (D/S Ronda).

Kaptein Aarstad meddelte meg t det skulle komme 300 infanterister fra Ulven (IR 9) for å forsvare Marineholmen. Etter å ha ringt hjem til løytnant Haugsøen at han skulle kjøre innom og hente løytnant Johnsen på vei tilbake til Marineholmen. Etterpå gikk jeg ombord i Statsraad Lemkuhl, etter et kvarter går jeg tilbake til sambandsentralen. På sambandsentralen ble det diskutert om Hellen skulle skyte når tiden var inne, Admiralen var i tvil, da han var redd for at byen ville bli beskutt av de tyske fartøyer og det ville gå utover sivilbefolkningen som lå og sov, imidlertid ble det bestemt at Hellen skulle skyte !

Etter en kort tid skjønte man at tyskerne ville nå inn til Bergen, ble det bestemt at Admiralen med stab samt en rekke andre skulle forlate Holmen og man organiserte biler, klokken var ca 03:45 da de drog. Det var nå så smått begynt å lysne, på vei ombord hører jeg en skjøyte komme inn til torpedobåtkaien, jeg springer ned for å høre hva den vil, det var en skøyte fra Torpedobatteriet på Kvarven som skulle hente gyroskopene til torpedoene, de var inne til regulering på Holmen. Dette var jo nokså sent, jeg antar at de første tyske fartøyer allerede hadde passert Stangen. Imidlertid har Admiral Tank-Nielsen senere fortalt meg at sjefen for Brand hadde fått ordre til å ligge seg i stilling med sitt fartøy ved Kvarven torpedobatteri. Videre på veien ombord blir jeg møtt av rop fra Kaptein Røsberg : "Angrep fra sjøsiden !", jeg løper ombord og stiller alle mann opp langs rekken med anlagte gevær, selv står jeg i akterkant med min Colt, det viste seg å være en falsk alarm, det kom aldri noe angrep fra sjøsiden. Vi sto hele tiden klar, og etter en stund kommer det melding fra porten at det kommer et angrep fra porten, foruten meg var det mellom tyve og tretti mann med gevær, alle med ca 5 skudd hver, infanteristene fra Ulven var ennå ikke kommet.

Når vi kommer opp mot porten får vi se tyskerne rykke frem i gaten langs kanalen, samt i Nygårdsparken, så snart tyskerne får øye på oss rykker de tilbake. Jeg springer da rundt Intendanturbygningen for å se om tyskerne vil forsøke å gå over kanalen via Fiskeriforsøkstasjonen. Tyskerne trekker seg helt tilbake bak forsøkstasjonen og står og ser fremover, vi blir stående en stund og se på hverandre. Etter et par minutter rykker de fremover igjen, denne gangen på begge sider av gaten og i Nygårdsparken, en del av dem har maskingeværer, noen har maskinpistoler, alle hadde handgranater, og de rykket frem ganske langsomt, og jeg går hele tiden parallelt med dem, med fingeren på avtrekken. Jeg gikk oppreist, tyskerne gikk bøyet, de var like nervøs som jeg, for hvis jeg rørte på armen, hev de seg ned, jeg gikk langsomt videre mot porten. Det kom nå kjørende en rekke lastebiler med soldater og ammunisjon. Gatestumpen opp til Nygårdsbroen var fullpakket med sivile menn, kvinner og barn som stod og så på oss som om det skulle være et skuespill. Ved porten var det bygget et plankegjerde, så jeg kunne ikke se noen av de andre før jeg kom helt frem, da ser jeg kommandørkaptein Kjelstrup stå i samtale med en ung tysk offiser, mine tyve gutter stod oppstilt med sine gevær ved foten. Stabsjefen meddelte meg at Holmen ikke skulle forsvares, og ga meg ordre til å marsjere guttene ombord, og ligge våpene bort. Jeg utførte ordren med en gang, to skiltvakter med ladde gevær og bajonetter på ble stående ved porten, denne var fremdeles låst.

Etter å ha marsjert guttene ombord gikk jeg tilbake til porten, det var da fult av tyske soldater utenfor som maste på at de måtte komme inn, men de ble nektet. Inne ved Intendanturbygningen stod stabsjefen sammen med den tyske offiser, stabsjefen sa at man foreløpig ikke skulle gjøre noe og at ingen måtte forlate Holmen, så jeg gikk ombord igjen, fremdeles kunne jeg høre Hellen batteri skyte. Jeg ble ikke lenge ombord, men gikk opp på Holmen igjen der jeg møtte tre biler som kjører opp foran distriktskontoret, jeg går da inn på stabsjefens kontor, hvor foruten stabsjef Major Hoel var tilstede. Et øyeblikk etter kommer den tyske stabsjef stormende inn, en rekke offiserer samt overinspektør Muller ved det tyske konsulat. Den tyske stabsjef lirer av seg den vanlige utenatlærte lekse om at "Wir kommen um Ihnen vor Den Englandern zu schutsen o.s.v" og så fortsetter han : "Wo ist Der Admiral ? Wo ist Der General ? Hellen muss stop schiessen ! Wir haben zu viele toten". Kommandørkaptein Kjelstup svarte at han ikke viste hvor verken admiralen eller generalen var, men tyskerne gikk på han og fikk han omsider til å ringe forskjellige steder for å spørre om de var der, dette resulterte i ingenting, og tyskerne som var meget nervøse og oppkavet forsvant igjen. Hellen batteri ble bombet og inntatt, det var nå kommet en del tyskere med utstyr og installert seg på Holmen og vakten ved porten ble overtatt av dem.

Stabsjef, Major Hoel og jeg gikk ombord for å få oss noe å spise. Ved nitiden kom det noen tyske marineoffiserer ombord med et papir jeg måtte undertegne, hvor jeg forpliktet med til ikke flytte mitt fartøy uten ordre fra de tyske myndigheter, dette kunne jeg trykt gjøre da Statsraad Lemkuhl ikke kunne flyttes uten taubåt. I løpet av formiddagen kom det strømmende ombord en rekke mannskaper fra de forskjellige fartøyer, mannskaper fra permisjon og landlov, samt fra båter som var tatt, en av de første som kom om morgenen var Fenrik Midtland fra t/b Brand, han var kommet med sitt fartøy utover mot Kvarven da han møtte den tyske flåte som hadde jaget han inn til Dokkesjærskaien, sa han. Det kom en rekke utskrevne fenriker fra kurs i Horten, jeg forsøkte å jage de ut fra Holmen, men de kom stadig tilbake, så endel av dem ble senere internert. Løytnant Brochmann kom i sivil, oppga sin adresse og forsvant igjen, senere hadde jeg meget nytte av han. Ved 12 tiden får jeg beskjed fra de tyske myndigheter at Statsraad Lemkuhl skal forhales til en bøye i nærheten av Dokkeskjærskaien. Vi begynte forhalingen med en gang, men da vi hadde nokså mye kjetting ute og den måtte hives inn med gangspill tok det et par timer før vi hadde ankerene inne og taubåtene kunne begynne slipingen. Da vi lå utpå og tørnet hadde vi den sørgelige opplevelsen av å se flere hundre landsoldater bli marsjert inn på Holmen ledsaget av noen få tyske soldater. Klokken 15:00 var fartøyet kommet på plass med begge ankerene ute og akterfortøyet i bøye ca. hundre meter fra land på sydsiden av Dokkeskjærskaien. På land rett inn fra skuten var det en tysk mitraljøsestilling med syv soldater.

På Holmen var tyskerne nå i full gang med å internere de norske militære, jeg fikk beskjed om å møte kommandørkaptein Kjelstrup på hans kontor. Samtlige norske offiserer skulle være tilstede for behandle undertegnelsen av en æresorderklæringen. Ved å undertegne en slik æresorderklæring var man forespeilet frihet, jeg måtte imidlertid ombord igjen og sa ifra at jeg ikke kunne være med på møtet. Ved 21 tiden kommer løytnant Haugsøen ombord med overnevnte sirkulære for å få de forskjellige offiserer underskrift, overkanoner Brekke samt løytnant Johnsen undertegnet. Løytnant Haugsøen fortalte at krigsadvokaten hadde deltatt i møtet og erklært at undertegnelsen av en slik erklæring hadde ingen betydning da det skjedde under tvang. Imidlertid etter å ha lest erklæringen avslo jeg å underskrive.

Neste morgen hadde vi det første bombeangrep, krysseren Königsberg som på forhånd var blitt skadet av treffere fra Kvarven, ble senket, det drysset med splinter fra anti-luft skytset, så vi problemer med å holde guttene under le for alle ville se.