Taler fra begravelsen for de falne.

---

Oberst Willoch :

Kommandanten på Bergen festning, oberst Willoch talte på norsk: - For oss nordmenn, sa han, har begrepet krig stått som et grusomt, men nokså fjernt begrep. Nå vet vi av smertelig personlig erfaring mer om hva det betyr. Men ennå kjenner vi ikke krigen og hva den betyr ute i Europa, hvor krig er fiendskap og hat mot en eller flere bestemte makter.

Norge har ikke ønsket krig. Disse soldatene, som nå skal finne sitt siste hvilested, er falt i kampen for vår nøytralitet. Kampen er ført til forsvar, og vi vil be de forsamlede, de dødes slekt og venner å være oppmerksom på at tirsdag den 9. april i grålysningen om morgen viste kommandanten på Bergen festning på grunn av den vanskelige belysningen midt mellom natt og dag ikke mot hvem vi kjempet. Vi trodde vi kjempet mot engelske og franske styrker like til det øyeblikket vi fikk telefonmelding om at tyske tropper var landsatt på festningen.

De døde soldater er falt for sitt fedreland. Uten frykt med den største ro gjorde de sin plikt. La det være en trøst for dere som sitter igjen med et sårt savn at aldr i verdenshistorien har døden innhentet soldater som var så fri for hat i sitt hjerte.

I tillegg til den offisielle krans vil jeg gjerne bringe en liten hilsen fra Norges egen karrige jord, sa kommandanten, idet han la en liten bukett sneklokker - de eneste som Norge frembringer nå - som en liten hilsen og takk, - med særlig tanke til oppsynsmann Hjertland, som falt i Gravdal.

Dette intermesso gjorde et dypt inntrykk. Kommandanten gjentok deretter i det vesentlige sin tale på tysk, idet han presiserte at de falne tyskere ikke var blitt drept av nordmenn i hat. Vi har bare villet forsvare vår nøytralitet. Og vi vet jo også at det tyske ikke er kommet mot nordmennene i hat.

Med denne krans ærer jeg de falne tyskere, sa kommandanten, og sender deres pårørende i Tyskland i ærbødighet vår hilsen.

Oberst Trumpy (Norsk) :

Oberst Trumpy brakte kranser fra den norske hær med følgende ord :

Von dem norwegichen Heer für die deutchen Gefallenem. 

Fra den norske hær til de norske falne med dyp takk. Heder over de norske falnes minne.

Viseadmiral von Schrader :

Vi står her ved bårene til norske og tyske soldater som er falt for sitt fedreland, tro mot sin ed og i oppfyllelsen av sin soldatplikt.

Vi kan forstå, og vi anerkjenner det med all høyaktelse, at dere nordmenn forsvarer dere mot enhver som trenger inn i deres land, men dere må også forstå at vi ikke kunne la oss by og ikke kunne tåle at vår fiende ved hensynsløst maktmisbruk forsøker å skade deres lands nøytralitet og fredselskende folk. Vi ble dermed tvunget ti å avverge dette angrep med alle midler.

Dere norske soldater får hvile i hjemlig jord. Dere tyske kamerater må forbli i fremmed jord, men dere skal aldri bli glemt. Deres navn vil bli minnet om Deres dåd fortsette til å leve til alle tider, selv når vår tids mennesker og folk er borte. Vi minnes Deres nærmeste i hjertelig deltakelse.

En del av dere tyske sjøfolk er falt i kamp med vår virkelige fiende, den fiende som ikke vek tilbake for å føre krigen over på dette land på en hensynsløs måte. Vi tyske kjemper bare for vår fører Adolf Hitler store ide, for å få en slutt på uretten i verden og for å befri vårt land og kanskje en deg hele verden fra plutokraftenes undertrykkelse.

Ved deres offer har dere bidradd til at Tyskland blir stort og sterkt, derfor skylder vi dere evig takk. Og så tar vi avskjed med dere. Fremad over disse gravene marsjerer dere i vår ånd, for "over livet står døden, men over døden står igjen livet".

I denne stund ber vi den allmektige at han vil signe vår dåd og føre våre faner til seier. Gud beskytte vår elskede fører.

Tyske offiserer fra hæren og flåten leste deretter de tyske falnes navn og oberst Willoch navnene på de norske soldater. Deretter fulgte æressalutt med 8 salver over gravene og musikken spilte "Von guten Kammeraden".